Minneord om Kong Harald V

Torsdagens NM langdistanse var det første norgesmesterskapet etter at Kong Harald V gikk bort. Før seiersseremoniene leste NOFs president Leif Størmer et minneord over vår avdøde, idrettsinteresserte konge. 
Med kong Haralds bortgang er det spesielle dager vi står i. For oss i idretten var han også «Idrettskongen». Vi vet at han var svært interessert, kunnskapsrik og fulgte med. Alle norske verdens- og olympiske mestere fikk en personlig gratulasjon fra kong Harald, og det er flere som er til stede her i dag som har mottatt «Telegram fra kongen».
På en dag som denne så tenker jeg at det kan være fint å dvele litt ved kong Harald og o-idretten.
I O-boka fra 1952 finner vi en historie om kong Harald, den gang arveprins. Han gikk på Oslo Katedralskole, og «Katta» hadde årlige skolemesterskap i orientering, denne gang i Lommedalen. Vi som er lokalkjente vet at Lommedalen egner seg best som hoggormreservat, men iht O-boka klarte kronprins Harald seg meget bra og ble nummer to i sin klasse.
Vi vet også at 10 år senere gikk verdenshistoriens første EM i orientering av stabelen på Løten i Norge. Magne Lystad vant, og kronprins Harald var til stede og fulgte interessert med. Han var også til stede under VM på Kongsberg i ’78, og kunne gratulere Anne Berit Eid og Egil Johansen med sine seiere.
Kong Harald, fortsatt som kronprins, visste godt at orienteringskompetanse var viktig å ha.  Så da prins Haakon og prinsesse Märtha var henholdsvis 10 og 12 år gamle, fikk han gjennom hovmesteren på Skaugum organisert orienteringsopplæring for Haakon, Märtha og kronprinsesse Sonja. Kronprins Harald mente tydeligvis at han selv hadde mer enn god nok orienteringskompetanse, men dette førte til at May Christoffersen i Asker Skiklubb hadde med seg disse tre på flere Tur-orienteringsturer i både 1983 og ’84. May kan fortelle at de var vitebegjærlige og interesserte, selv om prins Haakon uttrykte at det kunne være noe langt mellom postene. Da May Christoffersen tilbød seg å lage en TurO-runde med kort mellom postene i skogen rett ved Skaugum hadde vår nye konge svart, sitat: «Jeg får ikke lov til å løpe alene. Jeg må ha en purk i hælene».
Etter at Harald ble konge i 1991 ble sikkert programmet tettere, men han var til stede på WC i ski-orientering i Holmenkollen i 1993. Vidar Benjaminsen vant Worldcup’en sammenlagt det året og fikk komme opp på kongetribunen og tatt en prat med kong Harald. Magne Hagen var i disse tider både kabinettsekretær for kongehuset og president i Orienteringsforbundet.
For oss i idretten har kong Harald vært en som alltid har vært tett på, og det er ikke uten grunn at han har blitt kalt «idrettskongen». Også den norske modellen med kongepokal til NM-vinneren i et bredt spekter av idretter er unik i verdenssammenheng. Pia Young Vik og Kasper Harlem Fosser var i vår på NM sprint de siste to o-løperne som fikk kongepokal med kong Haralds initialer.
Jeg ber om ett minutts stillhet for kong Harald.